Is it just me or do we use “Jesus” and “God” much more than English?

Well we are less religious than the english countries but still built upon religious foundations. So many don’t care about using “the lords name in vain”.

Har ikke de fleste kirker en avbildning av Jesus også selv om avbildning strengt tatt ikke er greit også.

Tror det er bare deg. I mitt liv sier i alle fall Amerikanske venner og bekjente både gud og jesus mye oftere enn norske.

Å bruke “Jesus” som eksklamasjon, uttrykk for overraskelse eller annet er noe som har opstått de siste 20 årene. Det var ikke i bruk før og jeg regner med at det er importert fra amerikanske medier og internett.

“Å Gud!” har vært i bruk mye lenger, hovedsakelig som et uttrykk for noe som er spesielt godt eller fint og kanskje overraskende.

Dette regnes ikke som bannskap på norsk. Bannskap er de ordene som kommer fra djevel, satan, fanden, sex og kjønn.

Men ingen av disse går i utgangspunktet under det andre bud. Det grunnleggende poenget bak å “ikke misbruke Herren din Guds navn” er at du ikke skal tillegge meninger til gud som du ikke har dekning for. Du skal ikke uttale deg som om du har gud på din side. Du skal ikke opphøye deg selv til å vite guds tanker.

Her er det nok langt flere i de ivrigere trosretningene som har syndet mot dette budet enn de som ikke går så mye i kirka. Kanskje med unntak av rabiate antiteister.

“Å Herre Gud! Jeg er faen meg kåt i kuken!” Er altså ikke i strid med det andre budet, med mindre du utgir deg for å være Gud eller påstår at du siterer samme.

Men… altså… siden vi har et utall bannskapsord og rik tradisjon på det området, så har uttrykk som “Gud!” vært forbeholt de “finere” lag av folket. De som ikke kunne nedlate seg til bannskap som allmuen. Det har helt klart vært en stigende trend siden internett kom og som tidligere nevnt så er “Jesus!” ganske så ny på norsk – en ren anglisisme.