
I think they are a strange that journalists in any way think they can write 100% objective articles. Of course, NRK is much more objective than document.no. But when you listen to almost all journalists, they think they think what they write is objective facts. At the same time, there is even more what they choose to publish. As if the Ingebrigtsen case was so much general interest so they are most media houses almost had direct reporting from there. It would have been a little more credible if they just admit that it generates clicks.
When a question is asked in a title, the answer to the question is usually: no. This is the case here too: No, I mean we can’t always trust the press.
It is difficult for me to write this in such times we are in now, where both President Donald Trump and Troll on social media attack editorial -controlled media. But I think that in the press we will earn self -examination in the long run.
https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/KMxnG5/kan-vi-alltid-stole-paa-pressen
Posted by bagge

4 Comments
Anders Magnus
Kommentator og tidligere NRK-korrespondent
Hvorfor var så få journalister og medier var ærlige om tidligere president Joe Bidens mentale og fysiske helsetilstand, skriver kronikkforfatteren. Her faller den forhenværende presidenten Joe Biden om, under en seremoni i Colorado Springs i juni 2023.
Hvorfor var så få journalister og medier var ærlige om tidligere president Joe Bidens mentale og fysiske helsetilstand, skriver kronikkforfatteren. Her faller den forhenværende presidenten Joe Biden om, under en seremoni i Colorado Springs i juni 2023. Foto: Andrew Harnik, AP
Presse og politikere holdt skjult at Joe Biden ikke var egnet som president. Både i USA og Norge har pressen flere unnlatelsessynder.
Publisert: 17.06.2025 20:00
Nyhetsbrev:Se. Lese. Høre. Gjøre.
Ukentlig | Gratis
Debattredaktør Erik Tornes sender deg de mest interessante anmeldelsene og debattene.
Når det stilles et spørsmål i en tittel, er svaret på spørsmålet som regel: Nei. Slik er det her også: Nei, jeg mener vi ikke alltid kan stole på pressen.
Det er vanskelig for meg å skrive dette i slike tider vi er inne i nå, hvor både president Donald Trump og troll på sosiale medier angriper redaktørstyrte medier. Men jeg tror at vi i pressen i det lange løp vil tjene på selvransakelse.
Akkurat nå diskuterer man hvorfor så få journalister og medier var ærlige om tidligere president Joe Bidens mentale og fysiske helsetilstand.
I bøkene «Uncharted» og «Original Sin» er det rystende avsløringer av Bidens mentale forfall. Og av hvordan både demokratiske politikere – og pressen – gjorde sitt beste for å forhindre at velgerne fikk vite hvor dårlig det sto til.
Alle medier bør engasjere seg i selvkritikk
Sjefredaktør Trine Eilertsen i Aftenposten skriver i sitt ukebrev til leserne:
« … et like stort spørsmål er hva pressen gjorde for å avdekke Bidens svakheter før juni i fjor. Den diskusjonen bør alle medier engasjere seg i.»
I juni i fjor så hele verden den fatale valgkampdebatten med Trump.
Sjefredaktøren fortsetter:
«Hvorfor var ikke flere nysgjerrige på hva en eventuelt svekket helsetilstand gjorde med Bidens evne til å styre verdens mektigste land? Hvorfor gravde ikke flere i det?»
Jeg tror jeg vet svaret.
Avtroppende USA-korrespondent Tove Bjørgaas i NRK følger opp i sitt siste korrespondentbrev:
«Joe Biden var åpenbart for svekket til å ta gjenvalg. Burde utenlandske journalister som meg ha slått det mer bastant fast tidligere, siden mange av våre amerikanske kolleger med demokratiske sympatier ikke våget?»
Ja, det burde dere ha gjort.
Årsaken til denne unnfallenheten har trolig å gjøre med at både amerikanske og norske journalister og redaktører var livredde for å skrive noe stygt – og sant – om Joe Bidens mentale kollaps fordi man fryktet det kunne bidra til å støtte Trump.
Lett å se forfallet
Det var ikke vanskelig å se tidlige tegn på mentalt forfall hos Joe Biden. Også før han ble president. Under valgkampen i 2020 var jeg korrespondent for NRK i USA og skrev en artikkel på Nrk.no om at mange «frykter at Biden ikke er skarp nok til å bli USAs president».
Allerede den gang kunne alle se hvordan Biden var i kognitivt forfall. For min del ble det med denne artikkelen – og kanskje noen direkterapporter. Hverken i Norge eller i USA var redaksjonene særlig interessert i å forfølge temaet.
Hunter Biden og «lab-leak»
Det var ikke bare Bidens mentale forfall som ble dårlig dekket. Under valgkampen i 2020 dukket sønnen Hunter Bidens datamaskin opp hos FBI, med et innhold som muligens kunne skape problemer for Biden-familien.
Jeg foreslo for hjemmeredaksjonen å gå nærmere inn i saken, men fikk beskjed om å la den ligge. Heller ikke i tradisjonelle amerikanske medier var det mye omtale. Saken ble avfeid som en mulig russisk desinformasjonskampanje.
Det var heller ingen stor begeistring for reportasjer om hvor pøbelaktige og voldelige de venstreorienterte Black Lives Matter-demonstrantene oppførte seg mange steder i USA. Fokuset skulle ligge på politiets vold mot svarte.
I både norsk og amerikansk presse var det stor motstand mot president Trump også i hans første periode. Man kunne ikke gi Trump rett i noen ting. Så da Trump sa at koronaviruset trolig stammet fra en laboratorielekkasje i Kina, ble det avvist som utenrikspolitisk propaganda av nesten hele pressen.
Forskere og journalister sluttet rekkene – mot Trump
Også innad i forskningsmiljøene foregikk det rektifiseringskampanjer. Forskere som tidlig hadde støttet lablekkasjeteorien, ble overtalt og «overbevist» om å gå vekk fra denne teorien.
Selv om Trump ødela sin troverdighet ved å forslå å drikke desinfeksjonsmiddel mot korona, hadde han en assisterende sikkerhetsrådgiver som var svært godt informert. Matt Pottinger klargjorde mye tidligere enn andre, at viruset mest sannsynlig dukket opp i Kina i november 2019. Allerede i januar 2020 anbefalte han Trump å stanse flyginger fra Kina til USA.
Let’s be real. Norwegian media is talking about the health and the age of an American President, but they never really talk about the health and frailty of our own King who is 88 YEARS OLD.
Har personlig sluttet å lese norske nyheter mer enn maks en gang i uken. Som en engelsk man sa en gang, “norske aviser ser ut som The Sun” i England. Mye meninger og gosipp som blir reposted fra andre nettaviser.
The Times, BBC og andre seriøse aviser skriver saklig uten å si hva de mener, eller å omtale de de liker bra og de andre dårlig. Føler at norske aviser er plaget av en uting i Norge kjent som “bygdedyret” som det kalles. Litt at man skal være “han naboen som vet alt og er veldig kritisk om folk er anderledes enn han selv”. Føler en sånn vinkling ofte er ganske synlig i artikler i f.eks. VG, Dagbladet og TV2 hvor meninger ofte er fletter inn i artikler, formet som “Se hva Magnus gjorde i sjakk VM”, eller “Siv Jensen RASER – Se her!”. Mye klikkbait.
Forstår deg godt.
En venn av meg er naboen til Eieren av Aftenposten. Litt spesiell fyr visst nok. Håper redaktøren i avisene ikke er det samme.
Ingen er i stand til å være 100% objektive. Det nærmeste man kan komme når det gjelder pressen, er om man har journalister som følger prinsippene i [Vær varsom-plakaten](https://presse.no/pfu/etiske-regler/vaer-varsom-plakaten/), og lar ulike synspunkter komme til orde. Men selv da er det ikke til å unngå at teksten som til slutt produseres er farget av forståelsen til den som skriver den.